Hjelp, jeg er på TV!
Rart, herlig og litt uvirkelig på en gang. Slik føles det og endelig være på skjermen. Ventetiden har vært lang, både for venner, familie og ikke minst meg selv. Første innspilling startet i slutten av mai. Etter det har naturligvis mye handlet om når jeg kommer på skjermen og alle spørsmålene som knytter seg til akkurat det. Hvordan blir det å se seg selv på tv? Hvordan er det å jobbe med så etablerte skuespillere? Hvordan er det å ikke gå på skole, men heller være ute i full jobb? Og sist men ikke minst det som alle (utenom meg) lurer på - Hvordan blir det å bli det som populært kalles "kjendis"?
For å ta det siste først; Jeg har ikke noe tro på at det kommer til å bli en svær kjendisgreie. Vi bor tross alt i lille Norge. Det er nok av andre her i landet som er mye mer etablerte, erfarne og kjente enn meg. Så det at jeg plutselig nå skal bli en "kjendis" som alle kjenner igjen, og som tabloidpressen elsker å skrive rykter om ser jeg som svært lite sannsynlig. Jeg kan liksom ikke se for meg at jeg vil pryde forsiden av Se & Hør med tittelen: "Cæsar-Tarjei" observert ved joker'n på Torshov med mystisk kompis. Misliker forresten tilnavnet "Cæsar-Tarjei" sterkt hvis noen lurte. Jeg heter da kun Tarjei Westby. Så, der fikk dere svaret på det folkens!:)
Over til noe helt annet, og det dette innlegget egentlig skulle handle om - Hvordan var det å se seg selv på skjermen som Goggen for første gang?! Jo, det var veldig rart! Jeg satt her i leiligheten sammen med to gode kompisser, Kasper og Martin (Christian Torp, neida vi er ikke bitre fiender i virkeligheten), og mine to gode venninner Rebekka og Hanne. Jeg hadde snekra opp litt Kylling à la Tarjei med hjemmelagde pommes frites for anledningen, og vi satt alle benka foran skjermen: De fire andre storbegeistra og i topphumør, jeg litt mer (les KJEMPE) skjelven og spent på hvordan dette kom til å bli. Jeg hadde faktisk ikke selv sett min første episode, og var jeg derfor desto mer spent. Men jeg overlevde, og vi hadde en helt herlig kveld!
Som jeg har sagt til alle som har spurt meg i ettertid om jeg er fornøyd, så er jeg sjeldent helt 100% fornøyd. Heldigvis er dette noe jeg har blitt bedre på etter at jeg begynte i Cæsar, men jeg er og forblir en perfeksjonist. Jeg føler selv at jeg har utviklet meg mye allerede på tiden min i Cæsar. Jeg ser jo selv på innspilte episoder kun få uker etter de er spilt inn. Sånn sett ble det veldig merkelig å se på noe som var spilt inn for så lenge siden - men det var selvfølgelig også veldig gøy! :D
Jeg må også få benytte anledningen til å si tusen takk til alle som har kontakta meg og sagt at de synes jeg gjør en god jobb, det setter jeg virkelig pris på!
Jeg gleder meg til fortsettelsen og håper dere gjør det samme! Kanskje noen av dere også har hatt en merkelig opplevelse i det siste, i så fall så er jeg lutter øre! Og igjen, forslag og ønsker til hva jeg skal skrive om på bloggen blir mottatt med åpne armer, jeg er nybegynner! : D
Tarjei.
29 kommentarer
Permalink
Del med andre
