30.11.2009Imagine

Imagine er et av de ordene der ute, en av de sangene der ute og et av de håpene der ute som betyr mest for meg, og som er for meg er noe av det viktigste som finnes. Hvis man ikke forestiller seg at ting kan oppnås, oppnås går de heller ikke. Forestiller du deg det ikke, tror du ikke på at du skal klare det, gjør du heller ikke det.

Nå som vinteren kommer og dagene blir mørkere går vi nordmenn over i en ny fase. Det finnes de som sier at det finnes sommernordmenn og det finnes vinternordmenn. Om våren virker det nesten som det er noe magisk som skjer, vi nordmenn blomstrer i takt med blomstene. Folk strømmer ut i gatene, til parkene, strendene og alle bare gleder seg til sommeren. Høsten derimot er litt annerledes. Vi stuer oss inn i hjemmene våre, kryper inn i teppene våre og koser oss med kakao og marshmallows foran peisen. Dette gjør vi mens vi venter på den kalde fine tida, snøen og mest av alt jula. Gatene blir tommere og landet utad ser kanskje også tristere ut. Allikevel er høsten er jo tiden da man virkelig får tenkt, reflektert og forestilt seg hva som skal skje videre. Kan du forestille deg hvordan verden hadde vært om vi ikke hadde hatt noe å se frem til. Det er akkurat dette som gjør ordet imagine så spesielt. Nå skal ikke jeg sitte her å filosofere stort lenger, for da blir jeg nok aldri ferdig.

Men ordet for dette innlegget skal følge meg videre. Her om dagen satt jeg og så på bilder, videoklipp og mimret. Alle har et forhold til Hotel Cæsar, også jeg hadde det før jeg begynte. Jeg var svoren fan og fast titter av serien de første årene før jeg flyttet til utlandet (den historien kommer nok en annen gang). Det er særlig en ting jeg humret over da jeg satt der å tenkte tilbake - jeg hadde jo en greie for kusina mi! Eller ikke min kusine, men Goggens kjære kusine Victoria. Mens jeg satt her og tenkte kom jeg på at jeg hadde et skikkelig crush på Victoria og syntes hun var helt fantastisk pen. Jeg må innrømme at jeg på den tiden ikke akkurat forestilte meg at jeg skulle bli skuespiller, og en dag spille hennes fetter Goggen. Men sånn blei det - TAKK FOR DET! JEG ELSKER JOBBEN! : )

Siste kapittel i Imagine-remsa mi i dag handler om enda et lite ungdomscrush. Ja, selv om det er nåtiden jeg snakker om så er det nå litt slik allikevel. Jeg har dessverre ikke fått sett på X-factor de siste gangene, men jeg takker og bukker for repriser. Da Gabrielle røk ut så var det fælt nok, hun hadde jeg tippa til å ta andreplassen. Men forrige uke var jo enda verre! Den beste, mest sjarmerende, søteste jenta med den desidert nydeligste stemmen gikk ut - Pernille. Da hun sang sin egen låt for å berge plassen tenkte jeg at det rett og slett ikke går an å la vær å sende henne videre. Men men, slik ble det altså! Men hun veit hun vil dette så enormt, og derfor kommer hun også til å jobbe hardt nok til at hun får denne platekontrakten hun ønsker. Forestill deg den plata du...

Vil du noe nok så får du det til!

- You may say that I'm a dreamer
But I'm not the only one

14 kommentarer Permalink   Del med andre

DEL VIA E-POST	Del på:   Facebook  del.icio.us  Digg  Nettby