Et herlig initiativ - En forferdelig katastrofe
Vi har alle fått med oss katastrofen i Haiti. Overskriftene, bildene og historiene dekker brorparten av mediene, og vi kan ikke annet enn å synes synd på dem. Slik tenker mange. Men det er etter min mening ikke tilfelle.
Her om dagen fikk jeg en mail fra en studentgruppe på facebook som satt og diskuterte akkurat dette. Hva kan vi gjøre? Det er ikke slik at alle her i landet kan spytte inn millioner eller reise ned til Haiti å bidra med legehjelp. Men vi kan alle bidra på hver vår måte. Disse studentene var av den flinke og kreative sorten! De henviste meg til nettsiden www.haiti.no, og deres lille bilde- og sms aksjon. De lurte på om jeg ville hjelpe dem med å spre budskapet videre. Selvfølgelig vil jeg det!
Jeg har selv bodd to år i Etiopia og opplevd ekstrem fattigdom på kloss hold. I disse årene reiste jeg mye rundt i Afrika. Til land hvor mange av hovedstedene kunne minne om vestlige hovedsteder. Allikevel skulle du ikke lenger enn 10 minutter utenfor byen før du var vitne til elendigheten. Sånne reiser og opplevelser gjør noe med deg. Nå skal ikke jeg dvele for lenge ved oppholdet mitt i Etiopia, men det er en liten historie jeg vil nevne. En dag var det en herlig liten pjokk på 12/13 år som kom løpende ved siden av bilen vår og tigget etter penger. Vi hadde nettopp vært på fotballtrening og tenkte da at den lille gutten heller kunne få en ball av oss. Jeg tror aldri før jeg har sett noen bli så lykkelige som han, og hver gang vi kjørte forbi han etterpå, smilte han og takket oss. Sånne ting viser at det ikke er mye som skal til for å glede et medmenneske. Som jeg skrev i forrige innlegg, "brød og sirkus-prinsippet" gjelder fortsatt den dag i dag. Så lenge folket får mat, underholdning og tak over hodet opprettholdes roen betraktelig bedre.
Det jeg opplevde på mine år i Etiopia er ikke sammenlignbart med det som foregår i Haiti. Siste tall på døde etter jordskjelvet er hele 170 000 mennesker, og det forventes å øke til nærmere 200 000. Valg av ny nasjonalforsamling skulle etter planene holdes 28. februar, men er grunnet jordskjelvkatastrofen utsatt hele to år. Dette er det lite jeg kan forhindre, men det jeg derimot kan gjøre er å vise at jeg bryr meg og å støtte på den måten jeg kan.
Ved å sende et bilde av deg selv på MMS eller en SMS med kodeord HAITI til 2242 donerer du 20 kr til jordskjelvofrene i Haiti. Det er ikke mye, men det viser at du bryr deg. Og kanskje nettopp disse 20 kr kan bidra til en fotball, dukke, eller rent vann til en som sårt trenger det.
Det er ikke slik at dette nødvendigvis er den beste organisasjonen, eller smarteste tiltaket. Det er flere organisasjoner som både driver med solidaritet og veldedighet i forhold til Haiti. For meg er det viktigste at man viser at man bryr seg.
- En president er også bare et menneske, og den verste smerten er stillhet. (President René Préval).
www.haiti.no
Permalink
Del med andreLive in concert
Det å skape en følelse hos et publikum er en av hovedgrunnene til at jeg driver med det jeg gjør. Det å se en person glemme alt annet å bli fanget i en følelse av kjærlighet, hat eller glede er for meg noe av det mest fantastiske som finnes. Det er en grunn til at statsledere i det gamle Romeriket fant opp utrykket Brød og Sirkus. Ved å gi folket mat og underholdning fikk de spillerom til å drive sin politikk og de skapte glede og tillit blant folket.
Nå på lørdag skal jeg få være så heldig å være en av disse som blir fanget av herlig musikk på Sentrum Scene. Det er mannen bak låta Sail Away, som Alejandro Fuentes forsøkte å covere for et par år siden, som står på scenen. Mannen med den særegne og beroligende stemmen. Mannen med de herlige tekstene. Mannen som har sendt meg inn i drømmeland mang en gang. Noen der ute som klarer å gjette navnet?
Det er noen artister som bare har den effekten på deg at du aldri går lei. Jeg hørte på plata hans White Ladder hver morgen da jeg kapret bakerste rad i bussen og sov på veien fra Nesodden til Ski. Trøtt som jeg var så tok det ikke lang tid før jeg befant meg i drømmeland.
Det er noe helt spesielt ved både det å stå på en scene og det å være vitne til en liveforestilling eller konsert. Den som står der oppe kan planlegge så mye den bare vil, men man kan aldri helt vite hva som vil skje. Hvilken respons gir publikum? Husker jeg teksten? Går alt etter planen? Etc etc. Du kan ikke rope Cut og begynne på nytt, eller det er i hvert fall svært få som gjør det. Jeg har vært vitne til det én gang, da Oasis fremførte en av favorittlåtene mine Wonderwall og lydmannen hadde gjort en slett jobb. Han fikk høre det for å si re sånn! Liam Gallagher er vel ikke akkurat kjent for sin sindige personlighet, men hans fantastisk stemme og überkule koteletter er det ingen som kan ta fra han. Enkelt og greit, uansett hvor mye du har planlagt hvert lille øyeblikk så vil alltid hver eneste konsert være unik på sin egen lille måte. Det er vel mye av grunnen til at jeg har sett min favorittartist Bruce Springsteen 4 ganger de siste åra, og det skal bli flere!
Til jul fikk jeg den fantastiske gaven: Roskildebillett! :D Så i år blir min første festivalreise. Det skal du vite at han Tarjei gleder seg til! Med masse go'mennesker og Hartvig Nissen campen skal det rockes løs. Jeg ser frem til mange herlige konsertopplevelser fremover!
- Say hello, wave goodbye.
Godt Nyttår
Det gamle året er omme og vi er godt i gang med det nye allerede. Ferien er over og jeg er tilbake på jobb. Snøen har lagt seg som et hvitt deilig teppe over hovedstaden, det er altfor kaldt ute, men jeg fikk den hvite jula jeg drømte om. Jula er en av de tidene i året jeg elsker aller mest. God mat, familie, venner, pakker og andre festiviteter! Juletradisjoner er for meg helt essensielt. For enkelte av mine venner virker det sykt, for meg er det et realt must. Jeg har et lidenskapelig forhold til jula. Så her skal dere få et lite referat av hva jeg brukte den kalde fine tida på i år: )
Fredag 18/12: Siste studiodag på Cæsar. Etter en lang uke med masse scener, gavehandling, lesing og stress var det endelig klart for ferie. Det måtte jo selvfølgelig feires med et heidundrandes julebord samme kveld.
23/12: Dagen før dagen! Alle pakker var kjøpt inn og i dag var dagen for å pakke inn og å skrive kort. Først måtte jeg selvfølgelig få spist julegrøten, hvor mandelen tradisjonen tro skulle ligge i en heldig vinner sin bolle. Men neida, fammen vet jeg er opptatt av tradisjoner, og spilte meg derfor et aldri så lite puss. De la mandler i alle bollene utenom en, og i år skulle vinneren bli den stakkaren som ikke fikk noen mandel. Den stakkaren blei ikke meg. Jeg fikk mandel’n, gjemte den stolt og gledet meg stort til avgjørelsens øyeblikk. Alle bollene var spist opp og oppgjørets time kommet. Jeg dro lekent frem mandelen fra lomma, men til min store ergelse var jeg ikke den eneste. NO FUN! Jeg takla dette dårlig! Tradisjoner er til for å følges, ikke tukles med. Derfor gledet jeg meg nå til å få med meg noe som ingen freidige familiemedlemmer kunne ødelegge – Grevinnen og hovmesteren. A classic! Lo ikke noe mindre i år enn alle de foregående! Same procedure as last year!
24.-26./12 : Den store dagen :D Askepott, Disney, julesokk på peisen, skjortestryking, riskremkokkelering, ribbespising, pakkeåpning, og rett før desserten blei Tarjei syk. Lå store deler av de tre kommende dagene i senga. Med unntak av når selskapene fant sted. Da fikk karret jeg meg ut av mitt lille rede. Presset i meg litt mat, sosialisert en liten stund og lagt meg ned igjen foran tv’n. Der fikk jeg med meg Love Actually og viktigst av alt – Hele boxing day med Premier Leauge!
Resten av romjulen tilbrakte jeg på Norefjell med familien og snowboardene mine – Idyll! Møtte også på noen gamle skolevenner, så after-ski og catching-up blei fort et must.
31/12: Fra en festivitet til den neste. Nyttårsaften! Hva er vel bedre enn god mat, venner, champagne og raketter? Det ække mye! Min kjære roomie Kasper hadde fått kjøpt inn et stykk nydelig entrecôte som jeg tilberedte med diverse rotgrønnsaker, krydder og poteter. Etter 3-4 timer i ovnen ble retten servert med passende rødvin og peppersaus til mine tre gode venner Simen, Kasper og Victoria. Vi tok oss god tid med maten, hørte på god prat og tradisjonen tro så gikk kjeftene våres i ett sett! Men ikke nok med det! Etter hovedretten, som jeg forresten er fantastisk stolt over, kom desserten. Min livrett – sjokoladefondant med iskrem, og selvfølgelig hadde Kasper funnet en passende hvitvin til. Følte meg litt snobbete og ekkel der jeg satt. Men det må da være lov på en slik aften. Måltidet og selskapet var fantastisk. Etter noen timer tid med go’prat dro vi hjem til mine gamle trakter på Nesodden, hvor vi telte ned til det nye året hos Hanne. En herlig aften med andre ord.
Så, det var min ferie – en deilig sådan! Hvordan var din? Fikk du noe fint til jul?
Og en liten gåte til slutt – hvor er denne herlige strofen fra?
- I feel it in my in fingers, I feel it in my toes! Christmas I all around!
Go'følelsen!
18
Hjelp, jeg er på TV!
27
Imagine
14
Vips så var vi i gang etter en fantastisk sommer!
19
06:30
06:31
06:44
06:48
06:55
10:00
11:45
12:15
13:30
14:20
14:30
15:00
15:30
16:30
17:00
17:30
18:00
18:30
18:50
19:00
20:00
21:25
21:40
22:35
23:30
00:25
01:40
02:30
03:45
