Øyeblikket
Hei, det er mange av dere som har spurt meg om hva jeg har av tidligere erfaring? Hvor jeg har gått på skole? Hva har du gjort av film/tv før? Hvorfor jeg vil bli skuespiller etc? Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive et innlegg om nettopp det.
Det var da jeg bodde i Etiopia i 04/05 at jeg fikk øynene opp for drama. Under dramaturg Ms. Joanne King hadde jeg dramakurs som obligatorisk valgfag (ikke så mye valg med andre ord). Hun var en fantastisk lærer og vi fikk gjøre alt fra Stanislavsky, til små sketsjer og Shakespeare. Hele spekret med andre ord. Jeg husker særlig at det å spille Lysander i en liten oppsetning av A Midsummer Night's Dream på Shakespeare-engelsk var både veldig krevende og spennende.
Jeg drev alltid med idrett ved siden av, og uten å være noen super fotballspiller så drømte jeg vel alltid om å kunne bli proff. Jeg var derfor lenge i tvil om jeg skulle søke idrett eller nettopp drama. Heldigvis/uheldigvis så skadet jeg kneet såpass at jeg måtte ta pause fra fotballen i mer eller mindre et år. Utrolig kjedelig, men på en annen måte hjalp skaden meg med å bestemme meg for å virkelig satse på drama. Jeg søkte på dramalinja på Ski Vgs. og kom inn.
Her gikk jeg i to år før jeg fikk rollen i Cæsar. Mens jeg gikk på Ski gjorde jeg et par kort-/novellefilmer for Danvik Følkehøgskole (Togturen) og Noroff Mediegymnas i Fredrikstad (Spis meg, elsk meg, skyt meg og Øyeblikket). Jeg måtte droppe noen fag for å få blitt med på "Spis meg-prosjektet", men det var absolutt verdt det. Jeg er skuespiller og skal alltid være det. Det er det jeg lever og ånder for, så slik er det. Jeg opparbeidet et samarbeid med Christopher Hårberg (elev på Noroff, og gammel klassekamerat) slik at jeg fikk vært med helt fra startfasen av prosjektene. Vi diskuterte alt fra manus, til bilder, klipping osv. Det var han som var ansvarlig for prosjektene, derfor hadde han selvfølgelig siste ordet. Men det var veldig interessant å få ta del i hele prosessen. I løpet av arbeidet med disse filmene lærte jeg meg mye i forhold til det å jobbe foran kamera. Dette har hjulpet meg stort både i auditionprosessen til Goggen-jobben, samt i selve jobben.
Nedenfor kan du se den siste filmen jeg gjorde med Christopher og Noroffgjengen - Øyeblikket. Filmen handler om det grusomme temaet, vold i hjemmet. Faren min spilles av Petter Jørgensen, kjent fra Lange Flate Ballær filmene. Mer vil jeg ikke si, du får nesten ta en titt selv.
Permalink
Del med andreEn helt lusket i gangene
Det var en morgenkvist for ikke langt tid siden at det skjedde. Jeg befant meg i Lobbyen sammen med ingen ringere enn Pelle og Svein og spilte ut en scene, da Tom E. plutselig sa at HAN hadde sett på oss. Jeg ble blek i ansiktet og forstod lite. Hadde HAN sett på meg spille? Dette var en ny vri, det er jo tross alt jeg som de siste par åra har betalt gode summer for å se han spille. 4 fantastiske sommerkvelder har jeg sett han på scenen, både i Oslo og i Stockholm. Ikke bare er han en fantastisk musiker, men også en skuespiller av rang. Det er ikke bare bare å ha spilt i Sopranos! De fleste av dere er nok på sporet av hvem det var som lusket i gangen. Ingen ringere enn Bruce Springsteen’s høyre hånd, Little Steven van Zandt!
Så var det lunsj. En lett sjokkert, stressa og overbegeistra Tarjei løp til kantina hvor Little Steven sist var sett. Husk, jeg hadde enda ikke sett han! Men oppdraget var klart, jeg skulle treffe han, jeg skulle få et bilde med han og viktigst av alt: Han skulle signere billetten min fra konserten i Stockholm fra i fjor sommer.
Og ja, jeg har tatt vare på alle billettene. I garderoben min henger de alle ved siden av en stor plakat av The Boss in action. Til min store skuffelse befant han seg ikke i kantina. Jeg trodde slaget var tapt. Kunne det være mulig, kunne det ha seg slik at han hadde vært i samme rom som meg uten at jeg hadde sett han? Det hele var smått uvirkelig. Men så skjedde det utrolige. Et par av regissørene gikk sammen og fikk spurt Little Steven om han ikke ønsket å spille i en scene, og neimen takka’n ja. Jeg satt bak monitoren som en spent guttunge på julaften og så helten spille ut scenen. Takk til scenen lyder det fra regissøren.
Nå hadde jeg min mulighet, billetten hadde jeg trygt plassert i hånda og det var mange kameraer til stede – jeg fikk det til : ) Bildet ble tatt, billetten signert og undertegnede dro hjem i ekstase. Der fortsatte dagen med å se hele konserten til Bruce Springsteen and The E Street Band fra New York i 2000. Konserten som inneholder verdens beste liveversjon av en låt, The River.
Til alle dere som sitter der og rister på hodet nå: Ja jeg er litt rar, og ja dette innlegget er minimalt overdrevet, men igjen ja – dette var en stor dag!
- Glory Days!
2000
Det er smått uvirkelig. Skandinavisk rekord. 2000 episoder. 1000 timer drama. 27 sesonger. Drøyt 400 skuespillere har vært på skjermen. Det var 4140 dager siden første episode ble vist da episode 2000 gikk på skjermen.
Hotel Cæsar har nådd enda en milepæl. Jeg husker godt jeg satt i stua i Blåbærstien 28a på Nesodden som 7 åring og så på vår lille reisetv i oktober 1998. Toralv Maurstad dukka opp i reklamen for denne nye serien. I første scene kom Åge til syne med sin velkjente øyelapp og sønnen Henning, spilt av Stian Barsnes Simonsen. Det var mange av oss små som ikke fikk se på husker jeg. Det var for voldsomt, og ikke minst var Jens-August et for dårlig forbilde for oss unge gutter. Heldigvis var ikke mor og far av disse motstanderne, og jeg var fast titter hele den første sesongen.
Drøyt 10 år senere er det jeg som er den unge gutten med episodens første replikk. Det føles stort, og jeg stolt over å få være med på å skrive tv-historie sammen med resten av Cæsar.
Denne begivenheten måtte selvfølgelig feires, og på fredag møtte både nye og gamle, de som står bak og de som står foran kamera til førpremiere og festiviteter på Ballroom i Oslo. Det ble en lang og festlig kveld. Jeg fikk møtt ”bestefar” Georg (Toralv Maurstad, for de av dere som ikke tok den) og mange andre kjente fjes jeg ser opp til.
Mest av alt var dette allikevel en hyllest til den fantastiske Sossen Krogh. Vår alles kjære Astrid Anker-Hansen feiret sin 100-års dag med brask og bram. Tradisjonen tro inneholdt episoden både intriger, kjærlighet, drama og uventede hendelser. Om Astrid våkner opp igjen kan jeg ikke fortelle dere… Men det jeg kan si er at det var en fantastisk lærerik, spennende og fin prosess å spille inn episoden.
- Håper dere nøt episode 2000 : )
Et herlig initiativ - En forferdelig katastrofe
15
Live in concert
4
Godt Nyttår
19
Go'følelsen!
18
Hjelp, jeg er på TV!
29
Imagine
14
Vips så var vi i gang etter en fantastisk sommer!
20
06:30
06:31
06:38
06:48
06:55
10:00
11:45
12:15
13:35
14:30
15:00
15:30
16:30
17:00
17:30
18:00
18:30
19:00
21:25
23:30
00:25
00:50
01:40
02:30
03:45
